Blokkjeder

Blokkjeder

Hva er blokkjeder?

Ifølge Deloitte så kan blokkjeder kalles for en logg som består av flere blokker som inneholder informasjon. Istedet for at informasjonen ligger spredt og må sendes fra forskjellige aktører, så er all informasjonen lagret i blokkene som alle kjedene har tilgang til og de får også beskjed når endringer foregår. Når denne informasjonen godkjennes av alle parter så kan prosessen forsette videre. Denne godkjenning og samarbeidet mellom kjedene som gjør at tredjeparter ikke lenger er nødvendige,eksempler på dette er banker, saksbehandlere, jurister osv.

Når kom blokkjeder til?

Konseptet om blokkjeder kom til i 1982 av David Chaum. Det startet med en teori som ble videre bygget på av Staurt Haber og W. Scott Stornetta på 1990-tallet.

I 2008 gjennomførte Satoshi Nakamoto den første implementasjonen av blokkjede, som var en del av utvikling av Bitcoin. Ingen vet om identiten til Satoshi Nakamoto siden det er et pseudonym, så dette kan være en person som er bak det eller en gruppe.

Etter implementeringen og utvikling av Bitcoin skjøt populariteten av generelle blokkjeder i været. Mange universiteter forskjer idag på blokkjedeteknologien for å skjønne den bedre og videre utvikle teknologien.

Hvordan fungere blokkjeder?

Blokkjeder fungerer på den måten at det er bygget opp av flere transaksjoner som er arrangert i sammenhengende blokker. Det starter med en blokkjede som ansees som «foreldre blokk» ifølge Store Norske Leksikon. I denne «foreldreblokken» lagres det data, denne dataen kan da f.eks. være finansielle transaksjoner. En blokk blir da produsert når en bestemt mengde data lagres og blir registrert. En fordel ved å ta i bruk av blokkjeder er tilliten. Det er tilliten om at informasjonen ikke kan tukles med videre.

Snl.no/ Harald Øverby.
Lisens: CC BY SA 3.0

Ifølge Tek.no så består bokkjeden av en kjede som da har flere blokker, hver blokk i denne kjeden har da lagret informasjon. Blokkene er da basert på de forrige blokkene i kjeden, som er da basert på den før det, som fører til at det til slutt ender opp i en startblokk. Dette kan man se i vedlegget over.

Vi ser at det starter med foreldreblokken og at det videre legges til flere blokker på kjeden som det lagres data på og som videre lagres i en ny blokk. Hver blokk går tilbake til den forrige blokken, dette gjør den ved at hakkeverdien av den forrige blokken er inkludert i den nye blokken. Konsensus-algoritmen sørger for at den sorte grenen blir gjeldende og den grønne grenen ikke bygges på videre og forkastet. (Snl.no)

Store Norske Leksion nevner også at blokker benytter seg for noe som heter hakkeverdier. Hakkeverdi ansees som en funskjon hvor de t kommer en mengde data, som for eksempel en blokk, hvor funksjonen er at det returneses en fast tallverdi. Denne funksjonen er bygd opp på den mpten at en ikke vil klare å regne seg tilbake fra tallverdien til den dataen som inn.

En blokk vil da bestå av tallverdi som vil bare benyttes en gang, en hakkeverdi for foreldre-blokken og til slutt et tidsstempel. Transaksjonene i disse blokkene lagres videre i en et såkalt Merkle-tre.

Blokkjeder brukes den dag i dag for blant annet kryptovaluta. Kryptovaluta er da virtuell valuta. Denne typen valuta er uavhengig av banker og regjeringer.

Fordelen som sagt med denne type teknologi er at tilliten er sterke fordi det ikke er like lett å manipulere blokkjeder. Dette kan gjøre at befolkinger som ikke har stor tillit til blant regjeringen vil kunne ha det fordi vi ikke lenger vil være avhenig av revidering fra tredje parten.

Kilder:

https://www2.deloitte.com/no/no/pages/technology/articles/blokkjeder-bruksomrader.html

https://www.tek.no/nyheter/guide/i/K3lEw4/alt-du-trenger-aa-vite-for-aa-skjoenne-blokkjeder-og-litt-til

https://snl.no/blokkjede

https://www.ig.com/no/trading-med-kryptovaluta/hva-er-kryptovaluta

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *