Livet som student under pandemien!

Livet som student under pandemien!

Året 2020 er et år mange ikke vil glemme. Spesielt ikke mars måneden hvor Norge bestemte seg for å innføre strenge restriksjoner som hjemmeundervisning og hjemmekontor for alle bedrifter som hadde muligheten for det for å hindre smittespredningen. Det var en drastisk endring for hele landet, men også hele verden som hadde de samme bekymringene angående viruset som hadde tatt over.

Det skapte panikk blant befolkningen, hvor majoriteten ikke trodde at viruset ville spre seg videre til Norge. Allerede i februar fikk vi nyhetene om Norges første smittetilfelle og kort tid etter stengte Norge ned. Like etter kom panikken blant befolkningen og folk begynte å handle i panikk, hvor toalettpapir, engangshansker og mye av matvarene plutselig forsvant fra deres plass i hyllene.

Våren kom og hverdagslivet til alle verden rundt ble snudd på hodet. Hverdagslivet ville ikke lenger være det samme, jobblivet og studentlivet endret seg drastisk. Kort tid etter fikk så og si alle studenter rundt i hele Norge beskjed om at skolene skulle stenges og alt sammen skulle over til å bli digitalt. I mars 2020 gikk undervisning fra å være fysisk på skolen og over til digital undervisning. Motivasjonen var ikke lenger det samme og det var vanskeligere å følge med på undervisningen via Zoom. Tiden gikk fort fram og plutselig var det eksamener i mai som måtte fullføres. Som student gjorde jeg en feil det semestret og det var at jeg falt offer til prokrastinering. Jeg tenkte jeg kunne bare komme tilbake og ta igjen de forelesningene jeg gikk glipp av og fokuserte heller på jobb, noe jeg ikke vil anbefale noen å gjøre. Det var mye enklere å følge med i forlesningenen når de hendte på campus og det var plutselig noe vi ikke kunne lenger. Det beste en kan gjøre som student er å følge med på forelesningene når det skjer live.

Det var ikke lett å være en studen på heltid og jobbe deltid ved siden av studiet. Etter at alt gikk over til å bli digitalt ble det heller ikke noe lettere fordi jeg personlig likte å være på campus og sitte i et klasserom enn å følge med på forelesningen fra rommet.

Sommeren kom og gikk og smittetallene sank, og det var et håp om at skolelivet ville gå tilbake til å bli litt mer noramlisert. Høsten kom og skolene åpnet igjen etter sommer og vi fikk endelig hatt noen forelesninger på campus som var forfriskende å kunne møte medelever og forelesere igjen, motivasjonen var endelig oppe og gående igjen. I løpet av høstsemesteret var det tilbake til bare digital undervisning igjen på grunn av økende smittetall. Denne gangen skulle jeg ikke la motivatsjonen forsvinne, jeg skulle ta fatt i problemet og faktisk jobbe og stå på. Jeg var tross alt ikke den eneste som var i samme posisjon. Det hjalp å kommunisere med både venner og familie som skjønte situasjonen.

Det positive med å ha gått over til digital undervisning var at jeg faktisk hadde tilgang til forelesningene i etterkant selv om det gjorde at jeg prokrastinerte i begynnelsen, fordi jeg kunne gå tilbake og forberede meg til eksamen og hvor jeg igjen kunne ta opp alt jeg ikke klarte å få med meg første gang. 2020 har vært et tungt og følelsladd år, men det har også vært læringsrikt år hvor jeg som student har lært å strukturere hverdagen min bedre og ta mer ansvar for min egen læring. Dette har vært tøft men det har også vært et år fullt av digitalt fellesskap.

– Zara Fazal

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *